INNHOLDÅrgang 18. Onsdag 20. September 2017  [ 599 ]  

Registrer deg for nyhetsbrev fra The Viking & Scandinavian Expats Club. Få det direkte på din epost.
  



NorskSvenskaDansk

 


 
Vi er med fruktselgere på markedet…
Jaså, så slik har de det – fruktselgerne på alle markedene rundt omkring.

Jeg har fått være med fra A til Å, å nei jeg ble kjørt hjem før Æ da var det nok for meg.

Denne historien dreier seg om to damer Gai (min sambo her) og hennes bestis Bom.

Bom har lang erfaring med å selge frukt på markedene, oppvokst i familie som har drevet med dette lenge, verdifull erfaring altså.

Gai har ingen erfaring men til gjengjeld har hun takket være meg verdier som kan belånes. Så hun gikk til banken å la frem forretningsideen og ble funnet verdig lån i banken og fikk finansiert kjøp av markedsplass samt kjøp av Pick Up (liten lastebil, for de uinnvidde) fra et konkursbo.

Så nå er hun som de aller fleste av oss:
Har lån på huset og betaler avdrag, så nå sitter hun i saksen – kjekt!
Bom var også heldig. Hun fikk av sin snille mamma et areal i samme markedet. Så nå har damene slått seg sammen og presenterer seg med et salgsbord på hele seks meters lengde.

Arbeidsnatten starter:
Klokken er 23:30.
Damene har lagt seg tidlig og sovet i noen timer, jeg sitter med min venn MacBook og venter. Jeg insisterte på å få være med for å bivåne denne operasjonen.

Vi er snart underveis til Rayong, men først en liten svipp til markedet for å laste av bordplater for senere rigging.

Artikkelen fortsetter under bilde.


Klokken er 00:00 og før vi starter mot Rayong lastes bordplatene av på markedsplassen.
Bom til venstre i bildet, Gai til høyre.
Klokken er 00:10 - vi er heldig med været i aften!
Klar himmel og tørre, fine asfaltveier minner lite om flomproblemene mange andre steder i landet. Den kraftige dieselmotoren fra Toyotaen maler som en tilfreds katt i nattemørket.

Om en liten time er vi på markedsplassen i Rayong.
Gai kjører stødig, jeg sitter og tenker kloke tanker og Bom ligger og småsover i baksetet.

Jeg har bedt om et budsjett for denne bussinissen, samt avdrag på belåning og en del andre kostnader. I forhold til forventet inntekt virker det foreløpig forsvarlig. Det dreier seg om kostnader for drivstoff, el., årlig trafikkforsikring og veiavgift. For meg er det selvfølgelig også et skritt mot ”hjelp til selvhjelp” for Gai.

Jeg har bestemt meg for å ikke begynne å snakke om avsetninger og avskrivinger, ikke enda i hvert fall. Skatt er visst ikke noe tema i det hele tatt.

Klokken er ganske nøyaktig 01:00 om natten og vi er fremme i Rayong hvor grossistene holder til.
Et hav av lys møter oss. Det svirrer rundt med små motordrevne sykler med sidevogn som kjører rundt til oppkjøperne og leverer bestilte varer. Så langt i hvert fall mine blå kan skue er det små og større stasjoner med allehånde frukter. Dette er rett og slett et stort grossist senter!

Forretningsdamene Gai og Bom jumper ut av bilen og starter sonderingene og innleder kjøpssamtaler. Innkjøpsbudsjettet er på maks 20000,- baht. Det har jeg klart å få med meg.

Jeg føler meg litt til overs og tusler rundt for meg selv og prøver å ta fantastiske bilder a´la LIFE.

Langt unna ser jeg Bom pile rundt som en liten mus med pengevesken over skulderen. Hun plager sikkert de stakkars selgerne med hard pruting.

Jeg går tilbake til Gai. Hun står og prater med en dame om bananene hennes. Det ble visst handel til slutt.

Artikkelen fortsetter under bilde.


Det handles over en lav sko, for ikke å si sandal…
Her er Bom og Gai i gang med kvalitetssikring og prisdiskusjon om bananer.

Bananer i lange baner og i alle størrelser og kvaliteter.
Det virker som at bananen er noe av den aller viktigste frukten her.
Ananas til å få vann i munnen av. Thaien vet egentlig ikke hvor bortskjemt de er med hensyn til kvalitet og pris med tanke på hva vi blir tilbudt på Rema og Rimi i Norge.
Klokken nærmer seg 02:00 på natten
De første innkjøpte varepartiene ankommer og lastes om bord.
Bom piler rundt fremdeles mens Gai holder vakt.
Langfingrede personer finnes alltid dessverre.

Nå er visst prisforhandlingene ferdig og bestillingene effektueres.
Motorsykler med sidevogn svinger etter en stund kjekt opp på siden av bilen -føreren løfter og stabler allehånde fruktslag i kartonger og kurver på lasteplanet.
Jeg prøver stadig å få tatt noen fantastiske bilder med min mobil men skjønner raskt at egentlig går jeg bare i veien. Dette er ikke for faranger (hvite mennesker turister)

Artikkelen fortsetter under bilde.


Gai holder vakt. Langfingrede personer finnes alltid dessverre.
Enda en handel avsluttet. Bom i grønt forkle begynner å bli trøtt ser det ut som. Her er det epler som klargjøres.
Klokken er 02:15 på natten
Vi starter tilbaketuren. Bilen er fullastet. Vi har brukt 16000,- baht av innkjøpsbudsjettet. Nå går turen rett tilbake til markedsplassen som ligger ved Naklua Road, litt nord i Pattaya by. Hvorfor bare innkjøpt for 16000,- baht? Strategisk planøkonomi må vite.
For nemlig: neste dag er såkalt Buddha dag. Den dagen i uken hvor alle hjem skal fornye drikke og frukt på sine Buddha altere. Det betyr ekstraordinær omsetning av frukt.
Derfor, i morgen natts utfart til Rayong kjøres det full budsjettrulle på 20000,- baht for innkjøp av frukt.

Klokken er 03:10 på natten, eller er det morgen?
Vi er trygt tilbake til markedet ved Naklua Road.
Damene starter rigging av salgsbordet. Tidligere nevnte bordplater plasseres på plastkasser inntil man har en bordlengde på seks meter i kundevennlig høyde. Etter det begynner lossing av innkjøpte varer av ”mine” to småvokste og spinkle damer. Som selvoppnevnt gentleman var det for meg helt umulig å la være å gi en hjelpende hånd ved lossing av tunge kasser med epler, bananer, mango, appelsiner, druer m.m.

Jeg hadde konferert om dette med Gai før vi reiste. I Thailand er det alvorlig å utføre arbeid uten tillatelse, som en thai kan utføre. Hun beroliget meg med at på denne tiden av døgnet var det ingen fare, hm., hm.
Du risikerer å havne i ”Monkeyhouse” som thaien kaller arresten, nemlig!

Men Gentleman genet mitt overvant bekymringen. Riktignok skulte jeg litt på de andre menneskene i området som kanskje ville angi meg til myndighetene, begrunnelse konkurransevridning – fremmedarbeidere uten arbeidstillatelse osv. og alt det der, men det gikk så bra så.

Artikkelen fortsetter under bilde.


Salgsbordet er nå ferdig rigget.
Klokken er nå 03:30 og man er klar for salg.
Damene er klar for salgsinnsats og foreløpig ingen trøtthetstegn.
Første kunden kom her allerede 03:15 (!) mens riggingen pågikk. Dette tyder på god handel resten av tiden frem til klokken 11:00

Damene har enerett på salgsplassen fra klokken 03:00 til klokken 11:00 på dagen.

Det begynner å strømme på med kunder. Tenke seg til, på denne tiden av døgnet er mange mennesker i full kjøpemodus. Jeg står bare og betrakter med stor forundring.

Jeg er helt overflødig og har heldigvis unngått anklager om illegal arbeidsinnsats så når Gai sier at nå skal hun kjøre meg hjem så er det helt OK for meg, jeg har nemlig en hemmelig date - puten min!

Etterord:
Første salgsrunde hvor jeg for det meste var til stede: Brutto fortjeneste baht 2000,-. Her må trekkes fra baht 180,- for drivstoff.

Neste dag:
Buddha dag: Fortjeneste: 3200 Bath
Altså baht 5000,- på to dager. Tilsvarer i underkant av NOK 1000, -
Men mange andre dager dreier det seg om 500 – 600 baht i fortjeneste så snittet blir kanskje ikke helt gullkantet. Heldigvis er det ”Buddha dag ” hver uke…
Klarer de en snittfortjeneste på 1000 baht pr. Salgsperiode i døgnet betyr det 30000,- baht pr. mnd. Da dekkes kostnader og det blir greie penger til overs.
Så damene er glade og fornøyde!


Ekstra:
Jeg har kjøpt med meg dobbelt vaffeljern fra Norge. og vil introdusere norske vaffelhjerter via Gai. Hun må lære å steke vafler og tilby kunder for salg på markedet. Dette har jeg personlig stor tro på. Begrepet ”pluss salg ” skal man ikke undervurdere!

Jeg har ikke klarert mine vaffelplaner med Sjømannskirken her, men det får stå sin prøve! Derimot lover jeg å ikke tråkke i lørdagsgrøtfatet til ”Kjerka”. Jeg lover, kors på halsen.
Otto.


 Tilbake til forsiden...