INNHOLDÅrgang 18. Onsdag 20. September 2017  [ 168 ]  

Registrer deg for nyhetsbrev fra The Viking & Scandinavian Expats Club. Få det direkte på din epost.
  



NorskSvenskaDansk

 


 
Nytt fra moskitoteltet...
Thailand 27.10. 2005
Mine damer og herrer!
Så ligger jeg da her i mitt stabile sølibat, kun med selskap av tidligere omtalte vifte, døpt Harakiri.

Utover det er det moskitos som mot alle odds, har klart å lokalisere meg i løpet av natten uten og ha gjort nevneverdig skade - foreløpig.
Allikevel våkner jeg hver morgen med resultater av nattlige giftangrep. Kai trøster meg med at dette er ikke moskitos, må vite, men EMM!

Hun oppklarer mysteriet hvorfor jeg angripes under klærne og til og med i kritisk nærhet av mine edlere deler! Samme f… for meg, det klør og de edlere deler brukes jo ikke til noe i alle fall for tiden.

Men nå har jeg dyrket KULTUR!
Har igjen vært i Auyttaya, dette i Thailands historiske tyngdepunkt. Jeg skal ikke kjede dere med flere bilder herfra, det har dere fått i tidligere reisebrev, men for meg er dette alltid et høydepunkt å vende tilbake til.

Derimot har vi også vært i en annen by ved navn Phitsanulok. Her er det også en spesiell Buddha med tilhørende tempel. Selv hadde jeg vanskelig å trekke klare grenser mellom helligdommen og mammons representanter, og de var mange! Det ble for meget her.

Derimot deltok jeg på en guidet reise gjennom byen, for turister. Slike ting deltar jeg av prinsipp ikke på, men her hadde jeg ikke noe valg, pga. reisefølget.

Guidet tour, ja vel, guiden snakket på innpust og utpust på thai.
Etter 20 minutter slo en fryktelig tanke ned i meg - det var ingen dame som guidet, men en avansert, talende robot iført dameklær!

Etter 15 minutter til hadde jeg forstått at denne byen var kjent for sin skole, universitets og institusjoner. Også et tilsynelatende viktig monument over en stram kar til hest og væpner var betydningsfylt. Dette var ikke noen Don Quihote som bare kjempet mot vindmøller, såpass skjønte jeg.

Tingen foran i bussen snakket og snakket, det var det ingenting å gjøre noe med, og omsider var vi tilbake til utgangspunket.

Jeg tok en tur til et munkeuniversitet i området. Dette utmerket seg med det klingende navn: MAHACHULALONGKORNRAJAVIDYALAYAY Universitet.
Det må innrømmes at det er atskillig mer swung over å kunne si at man studerer ved (navn) enn BI eller NTH. Det blir rett og slett litt puslete, sammenlignet, syntes dere ikke?

OK, tempelet er jo det viktigste, tross alt. Etter å ha forsert oss gjennom jungelen av salgs boder fant vi tempelet. Her var det som vanlig mye gull og glitter. Denne Buddha versjonen har en slags gullkrans rundt hodet, og avviker fra den vanlige Buddha. Jeg klarer ikke å få noen forklaring på dette, tross gjentatte spørsmål til mine reisefeller!
Egentlig: de har ikke peiling spør dere meg!
Så var det å finne sin plass i det aller helligste. Buddha med gullkransen ”alle” fotograferer.

Klokken er 18:25 her, og nå spiser de her igjen, det får så være. Hos dere er klokken 13:25 og alle har det kjempetravelt der hjemme tenker jeg - i kulde og høst/vinterfølelse.
Her er det aldri vinter og det vil komme til å være et savn, selv for en bergenser som aldri har digget kulde, skigåing. m.m.

Shopping…
Men, men. Kai har shoppet i en et par av de allehånde souvenirbodene vi fikk oppleve.

Hun fant akkurat en variant av det Buddha-hodet jeg har lett etter lenge.
Hun fant det fordi hun i motsetning til menn, går INN i butikken.
Vi menn vil helst se objekter i vinduet med tydelig prislapp. Jeg ble litt misunnelig, for dette var det eneste eksemplaret, men jeg lot som ingenting.

Vel, nå slutter jeg her, rundt meg sitter ”husholdningen og slurper muslinger og drikker thailandsk øl.”
Jeg slutter før ”100 pipers” tar meg!

God kveld til dere alle!
Hilsen Otto.
PS:
For uinnvidde: ”100 pipers” er Seagrams Whisky.

 Tilbake til forsiden...